søndag 30. oktober 2011

Snart jul..

Det er snart jul igjen, og handelstanden er i full gang med å fylle butikkene med julestæsj.... litt i det tidligste laget syntes jeg, julemarsipanen har vært ute til salgs i flere uker allerede...

Men det er no litt kos i vente, og det er det å lage julegaver. Jupp, jeg lager de fleste julegavene selv. Det er ikke rare greiene, men det er en personlig hilsen til folk jeg bryr meg om.  Og det er vel også en liten bit trass i det og, litt motstand til handelsstandens kjøpepress... trist å se folk svi av titusenvis av kroner på gaver som blir bytta inn 26 desember... fordi de fikk jo ikke det de ville ha eller hadde lyst på. Og kanskje det ikke var dyrt nok... grøssende...


Noe av det jeg har laget og gitt bort, ikke så vanskelig å lage eller dyrt heller... 

                                         
                                                     Juleengler
                                                   

                                             
                                                     Julehjerter


                                             
                                                  Risnisser


                                           
                                                   Garnnisser



                                            Bursdagskort til onkel Per, gjett hvilken dag han er født?

Lensmannen på Finnmarksvidda

er den beste revysketsjen jeg noen gang har hørt....


Blackneck's A'Peps

Er kennelnavnet på gullgutten min! Til daglig bare Peps, lille vakre skapningen min!



Peps hentet jeg hos Jonas og Emma ned i Kalmar i Sverige for litt over 4 år siden.  Noen skrytebilder av gullet må jo selvsagt med!






Kvinner er som engler

Kvinner er som engler

og skulle noen knekke vingene deres

ja, da flyr de vidre på sopelime!! 



Self-pity

I never saw a wild thing
sorry for itself.
A small bird will drop frozen dead from a bough
without ever having felt sorry for itself.






Sliten Engel

Jeg ser at engelen din
er sliten nå
Den har våket med deg om nettene
Den har sittet på bunnen
av depresjonen
og tatt deg imot når du kommer
Den har vinket farvel til vennene
Den har plukket blomster
du selv ikke så
Den er sliten nå
Men å gi opp
finnes ikke i det himmelske vokabularet
så den retter på glorien
 børster av vingene
og går videre

Guro Skottene


En bonde hadde noen valper han måtte selge. Han malte et skilt som averterte 4 valper til salgs, og spikret det på enden av gjerdet sitt. Mens han spikret opp skiltet kjente han noe som nappet i overallen. Han så ned og inn i øynene på en liten gutt.

”Unnskyld,” sa gutten ”jeg vil kjøpe en av valpene dine.”

”Vel…” sa bonden men han tørket sin svette nakke, ”disse valpene har flotte premierte foreldre og koster veldig mange penger.”

Gutten så ned et øyeblikk. Så gravde han dypt ned i lomma, og dro opp en håndfull av mynter. ”Jeg har 39 cents. Er det nok til å ta en titt?”

“Selvfølgelig” sa bonden, og gikk bortover mens han plystret. “kom, Dolly!” ropte han.
Ut av hundehuset kom Dolly løpende med fire hårete nøster hakk i hæl.
Den lille gutten presset ansiktet sitt mot nettinggjerdet og gjorde store øyne. Men valpene nærmet seg gjerde fikk gutten se en bevegelse ved hundehuset som fanget hans interesse. Sakte men sikkert stabbet det fram enda en hårete pelsball, betydelig mindre enn de andre valpene. Den gjorde sitt beste for å holde følge med de andre…

”Den vil jeg ha!” sa gutten mens han pekte ivrig på det lille nøstet.
Bonden satte seg på kne ved siden av gutten og sa, ”gutt, du vil ikke ha den valpen. Han vil aldri bli i stand til og løpe og leke slik som de andre valpene.”

Den lille gutten gikk et skritt bort fra gjerdet, bøyde seg og begynte og dra opp det ene buksebeinet. Da så bonden at gutten hadde stålskinner på hver side av leggen, som var festet til en spesiallagd sko.
Gutten kikket opp på bonden og sa ”Du skjønner, jeg løper ikke så bra selv heller, og han der vil trenge en som forstår.”

Med tårer i øynene, bøyde bonden seg ned og plukket opp den lille valpen. Forsiktig la han den i armene på den lille gutten.

”Hvor mye koster den?” spurte den lille gutten.
”Ingenting!” svarte bonden.
”Ingen betaler for kjærlighet!”


I gang igjen

Tålmodighet er en dyd sies det.... har nu venta et år på at Blogtown skal gjenoppstå fra de døde, men den gang ei. Så da var det bare å finne en ny blogside man kan skrivble på. 

Det blir nok en del rare innlegg her i starten, for jeg holder på å teste ut hvordan denne sida fungerer...