Sitteunderlag

er hva folk får i julegave i år.... så ingen kan klage på kald rumpe i romjula, uansett om de er på gapahuktur, skitur, måneskinnstur, eller bare er kasta ut på trappa av svigermor for å ta en røyk... 

Har prøvd å nålefilte navn og hjerter, øvelse gjør mester og jeg må nok øve mer, hihi... 




Dette er hva jeg har fått til så langt....

  Snille Fabi hintet at hu ønsket seg sånn da jeg satt på pauserommet og strikket, så da må jo madammen få!

   Therese flytter tilbake til Tromsø etter jul, og da må hu jo ha ett personlig minne fra tida i Eidsvoll

Søstersen må jo selvsagt få, og spesielt i fargen hu liker best

Snuppa til tante må jo ha rumpevarmer hu og, det samme gjelder for storebrødrene hennes!

                                      Droppa hjerter på guttas underlag....hihi..


 

Og min kjære svoger må jo også få, her gjøres det ikke forskjell på folk...

Ny lue

Som et avbrekk fra strikkinga av sitteunderlag har jeg testet ut ny oppskrift av lue. Vel, fulgte ikke oppskrifta helt da jeg strikket vanlig rettstrikk istedetfor to rett og to vrang, men det får jeg gjøre neste gang...

                                         Enkel rettstrikk

                                          Den hvite dame poserer.....

Nå skal jeg legge opp masker til nytt sitteunderlag, nr 8 i samlinga, og strikke til krampa tar meg!  

Innsamling til Zulufadder

17. september arrangerte Læringsverkstedet løp til inntekt for Zulufadder som er en samarbeidsparter. Og jeg og noen kollegaer meldte oss selvsagt på. For hver ansatt som fullførte ga Læringsverkstedet 50 kr til Zulufadderprosjektet. Løpet var 5 km langt og det var to klasser, eliteklassen og trimklassen.
Jeg var i trimklassen, for denne kroppen er faen meg ikke bygd for verken jogging eller løping.

Vi var hele 4 ansatte fra min bhg som deltok, så sammenlagt gikk vi inn 200 spenn til de fattige barna i Zululand....
Løypa gikk rundt Norbykjernet på Jessheim og en liten runde i skogen der, fin fin plass, og spennende for meg som ikke har gått tur der før.


Vi fant ut at vi måtte ta gruppebilde, selvsagt. Og vi huka tak i selveste Zuludama selv Mari maurstad for å spørre om hu ville være med.  Og det ville hu.  Og jaggu heiv ikke jounarlisten fra eub seg med og og ville ha bilde av oss...  og ville at vi skulle posere litt og løpe litt på stien, vi følte oss ganske så linselus og en smule uttafor, men pytt sann.... tror ikke bildene ble så bra for de brukte bare ett av de første bildene som ble tatt der vi ståt og prøver å se viktige ut...faen ikke lett ass...


Da startskuddet gikk var det full fres på alle mann.... inkludert sjefen sjølv Randi og  Mari Maurstad, de bare jogget forbi og ble borte bak svingen.

Da vi var nesten i mål kom sjef nr 2 joggende, Hans Jacob. Se der, sier jeg til Line, der har vi sjefen sjølv jo....i baktroppen. Så fint arrengement, en sjef først og en sist, veldig solidarisk av dem... Men den gang ei, for da vi kom i mål fikk vi vite at hans Jacob var ikke sist, men først!  Han tok seg en liten runde til, som om ikke 5 km var nok på en mandagskveld! 

Det var en kjempegøy kveld, og jeg håper det gjentaes til neste år! I år samlet vi inn 7500 kr, og den må vi slå til neste år!


slenger med noen skrytebilder.....